Borettslagets historie

Haugerud Borettslag ligger på deler av Østre Haugerudgård. Gården var i middelalderen en kannikegods, men ble solgt av kronen i 1670. I 1787 ble gården videresolgt til oppsitteren. I 1947 kjøpte kommunen 700 daa av gårdens grunn. Byggearbeidene for borettslaget startet i 1965 av OBOS. Arkitekt for borettslaget var Rinnan og Tveten. Første innflytting i borettslaget skjedde november 1966.

Borettslaget består av 576 andelsleiligheter, fordelt på 17 bygninger med 59 oppganger, alle på 5 etasjer inklusive underetasjen. I tillegg kommer 2 tjenesteleiligheter. Haugerud Borettslag var første borettslag hvor man avsatte egne plasser for parkering av biler. Etter hvert ble det også bygget en del garasjer.

Tomten, som ble kjøpt i 1986, har gårdsnummer 141, bruksnummer 101/105 og er på 112 242 m2.

Her er borettslagets området på kartet:

Siden innflytting har det vært flere omfattende rehabilitering og vedlikeholdsvirksomhet i borettslaget: I slutten av 1980-årene ble det foretatt omfattende utbedring av fasadene. I midten av 1990-årene ble alle vinduene skiftet ut. I 1998 ble kabelnettet oppgradert til stjernenett.

I perioden 1999-2000 ble det bygget avfallshus for papir og husholdningssøppel for alle blokkene. Siden den gangen er det ikke tillatt/mulig å bruke søppelsjaktene i etasjene. I årene 2001-2003 fikk vi nye innglassede balkonger og inngangspartier. For dette arbeidet vant borettslaget OBOS sin Rehabiliteringspris i 2002.

En av beboerne, Odd Urang, som flyttet inn i borettslaget i 1966 har følgende erindringer:

Leilighetene i Haugerud Borettslag ble annonsert i OBOS-bladet i juni 1965. Standarden ble betraktet som høy med parkett på gulv i stue, sentralfyring, vaskemaskin og elektrisk bordrulle som fulgte med hver leilighet. Men så var det også en betingelse for tildeling av 4 roms leilighet og det var at familien skulle bestå av minst 4 medlemmer for å kunne få tildelt leilighet.
Det var anledning til å velge tapet i stue og soverommene. Det var også anledning til å bestille tilleggsutstyr som persienner, gardinbrett, ekstra servant på toalett, farget sanitærutstyr.
Vi fikk tilbudsbrev i oktober 1965 der innskudd og husleier var stipulert til:

1 roms leilighet: Innskudd kr. 7000,- husleie kr. 145,- samt fyring. 

2 roms leilighet: Innskudd kr. 9000,- husleie kr. 190,- samt fyring. 

4 roms leilighet: Innskudd kr. 17000,- husleie kr. 390,- samt fyring.

Senere ble det forsinkelser og kostnadsøkninger. I desember 1969 var det imidlertid mulig å flytte inn i blokk 7 (Haugerudvn 42). Det endelige innskuddet ble på 23 000 kroner for 4- roms leilighet. Husleien var da 469 kroner pr måned.

Odd påpeker at det har skjedd relativt store endringer siden han flyttet inn i borettslaget. Blant annet at det er kommet til flere nye borettslag rundt Haugerud Borettslag. Det gjelder borettslagene Sankthansfjellet , Solfjellet, Haugerudhagan, Haugerudsenteret, Trosterud og Haugerudtunet.

Han peker også på at det er blitt lettere å komme ned til sentrum. Før utbyggingen av Furusetbanen (nå Ellingsrudbanen) måtte beboerne ta buss for å komme ned til sentrum. Snømåkingen er også blitt vesentlig bedre.

I tillegg minnes han at de fleste familiene i borettslaget hadde to eller flere barn. Det var imidlertid ikke lekeplasser slik vi har i dag, men det var etablert vanlige sandkasser, minnes han.

Historiske bilder

Se flere bilder i vårt historiske album.

Haugerud gård

I dagens bygrenser var det i gamle dager to gårder som het Haugerud. Østre Haugerud gård var i middelalderen kannikegods. Kronen solgte gården i 1670, og i 1787 ble den solgt til oppsitteren. Driftsbygningen brant ned 5. januar 1989, for øvrig er gården bevart. Haugerud hadde i 1771 to husmannsplasser, Tambourstuen og Haugerudstuen; senere Hagapynten og Karlstuen.

I januar 1989 brant Haugerudlåven. Der omtrent låven sto, ble det noen år senere oppført Haugerudtunet borettslaget.

Vestre Haugerud var på Sogn/Kringsjå, Flesåsveien mellom nr.12 og 14 og en periode lå den under Nedre Blindern. På denne gården ble det etter hvert drevet teglverk.

Dagens område Haugerud har sitt navn etter Østre Haugerud gård.

Trosterud gård, har navn satt sammensatt av fuglenavnet trost, brukt som mannsnavn og rud, ”rydning”. Gården var delt i to bruk.

• Søndre Trosterud, ble solgt i 1686. I 1800 ble den solgt til Arne Hanssen Haugerud som slo den sammen med Haugerud-gård. Fradelt igjen 1834 og overtatt av Dr. Dedichens Privatklinikk i 1901.
• Nordre Trosterud ble solgt fra Kronen i 1668. Fra 1833 ble den overtatt av brukerne, og i 1909 ble den overtatt av Dr. Dedichens Privatklinikk.

Trosterud har hatt to husmannsplasser, Fagerholt (ved nordenden av Lutvann) og Lut (nordøstenden av Lutvann).

Trosterud skole: Skolen ble tatt i bruk 18. august 1969. Skolen er tegnet av arkitektene Rinnan og Tveten. Barneskole med trinn 1-7 fra starten. Så ble det skoletrinnene 1-8, etter at skolestart for seksåringer ble innført i 1999. Første byggetrinn var klasseromsbygget, som ble tatt i bruk ved skolestart 1969. Andre byggetrinn ble klart til åpning 17. august 1970: Administrasjonsbygget, spesialromsbygget og helsebygget. Wenche Lowsow var skolestyrer under bygging og i de første skoleårene.

Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie da skolen var ny. I 1970 hadde skolen 700 elever. I skoleåret 2004/05 hadde skolen ca. 350 elever og 50 ansatte. Andelen minoritetsspråklige elever har økt jevnt de siste årene. Urdutalende er den største gruppen, og til sammen er ca. 35 forskjellige morsmål representert.

På samme område ligger Haugerud ungdomsskole. Skolene deler den store Haugerudhallen mellom seg på dagtid.

Haugerud skole, Tvetenveien 183, ungdomsskole (8-10). Haugerud skole ble åpnet ved skolestart høsten 1972, og var etterlengtet for elevene på Trosterud skole som fram til da hadde gått ungdomstrinnet ved Tveita ungdomsskole. Etter hvert ble det bygget to nye barneskoler i området, Lutvann og Skjønnhaug, og elevene derfra kom også til Haugerud skole da de skulle begynne på ungdomstrinnet. Etter at ungdomstrinnet ved Tveita ble lagt ned i 1991, har også elevene fra Tveita gått på Haugerud skole. Til skolen hører Haugerud idrettshall, med internasjonale mål. Høsten 2004 hadde skolen ca. 400 elever.

Også på Vestre Haugerudgård, rett sør for Kringsjå lå det en skole som het Haugerud skole. Denne skolen ble opprettet i 1860, nedlagt i 1905 som skole og fysisk revet ned i 1974.

Haugerud kirke, sognekirke for Haugerud menighet (utskilt fra Østre Aker menighet under navnet Tveten i 1966). Kirken ble innviet i 1975 og har 600 sitteplasser, inkl. menighetssal. Alterbildet er en billedvev, Fra mørke til lys, av Else Marie Jacobsen. Mekanisk orgel med 20 stemmer og to kirkeklokker på taket.

Kirken ligger 50-100 meter øst for borettslaget og tilbyr flere aktiviteter på kveldstid og i helger for barn, unge, eldre osv.

Hellerud historielag, historielagets formål er bl.a. å verne om det som finnes av historisk interesse og verdi i området, samt i tilknytning til dette søke å vekke interesse for stedets og innbyggernes kultur, liv og virke gjennom tidene.

Historielagets geografiske virkeområde er Tveita, Hellerud, Trasop, Haugerud, Trosterud og Alnabru, og de områdene som naturlig henger sammen med disse, samt nærområdene i Østmarka.

Historielaget utgir medlemsbladet ”Ved postkassene” fire ganger i året, arrangerer vandringer, utflukter og medlemsmøter. Arrangementene annonseres bl.a. i medlemsbladet og ved plakater.